Jeg er 29 år, født og oppvokst på det blide sørlend. Har samboer og ett barn på snart tre år. Jeg har et brennende engasjement for å skape mer åpenhet og forståelse rundt psykisk helse.
Jeg startet derfor opp et nettmagasin (psykmagasinet.no) i 2013, som består av egne og andres erfaringer med det å slite psykisk.
Formålet med magasinet er å skape mer forståelse og åpenhet gjennom den psykes øyne.
Jeg har videreutviklet dette konseptet og opprettet en bloggplattform knyttet til nettmagasinet.
Målet er å skape en solid og god plattform for denne type blogger og for å samle god og viktig informasjon om psykisk helse på et og samme sted.
Jeg ønsker å bruke mine erfaringer til å hjelpe andre ut av det helvete jeg selv har vært innelåst i, i så alt for mange år.
Jeg syns i tillegg at psykologi er spennende. Menneskesinnet er noe som alltid har fascinert meg. Jeg har så lenge jeg kan huske, drømt om å jobbe med noe innenfor dette feltet og å hjelpe andre.
Jeg har slitt med psykiske problemer siden jeg var ganske liten. Jeg er i tillegg i overkant interessert i psykologi og leser derfor mye faglitteratur om emnet. I tillegg til at jeg har gått i terapi i mange år og dermed prøvd ut ulike behandlingsformer.
For et år siden valgte jeg å begynne med frivillig arbeid på et kompetansesenter her jeg bor. Dette kompetansesenteret har forskjellige tilbud til mennesker som av ulike årsaker har falt utenfor samfunnets a4-rammer. Her er jeg medrguppeleder i en mødregruppe hvor jeg får brukt min erfaringskompetanse til å hjelpe, samt veilede andre.
Vi er tre gruppeledere bestående av fagpersonell og erfaringskonsulenter, som sammen lager et gruppeopplegg basert på traumebasert omsorg og livsmestring.
Hvis vi spoler litt tilbake i tid, til slutten av barneskolen, så var jeg den jenta som holdt seg veldig i bakgrunnen. Jeg var en evig pessimist, mye sint og mye redd.
At det hadde en sammenheng med omgivelsene mine, var jeg på daværende tidspunkt ikke helt klar over. For meg var det normalen og dermed tenkte ikke jeg at mitt følelsesliv og min personlighet ville preges så mye av det.
Nå i voksen alder så vet jeg bedre. Jeg vet at kropp og sinn henger sammen. Mer enn hva jeg har vært klar over tidligere. Nå som jeg også har mer kunnskap om og forståelse for hvordan alt henger sammen, så mestrer jeg livet bedre.
Jeg er fortsatt litt pessimist til tider, fordi det føles litt tryggere å ta sorgene på forskudd og heller bli positivt overasket. Jeg er fortsatt ikke den jenta som skriker høyest i sosiale settinger og jeg har humørsvingninger fra en annen verden.
Men jeg er også blid som ei sol, positiv og ambisiøs, sosial og leken. Jeg har lært at vi mennesker er kontraster, fylt av ulike farger og jeg er en fargeklatt, med mange ulike kvaliteter – gode og dårlige. Disse kontrastene vil jeg hjelpe deg til å finne i deg selv også.
«4 Verktøy du kan bruke for å håndtere angst»